Latin-Amerikagruppene i Norge er bekymret over de foreslåtte kuttene i bistandsbudsjettet. En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak, ikke kutt i støtten til de som trenger det mest. På sikt vil de foreslåtte kuttene kunne føre til tap av opparbeidet kunnskap og svekke arbeidet med å forebygge fremtidige kriser.
Omdisponering av bistandsbudsjettet står for 50 % av tilleggsbevilgningen, men omdisponeringen er ikke tatt jevnt over budsjettet. Den langsiktige bistanden som gis gjennom frivillige organisasjoner kuttes med 60 prosent og langsiktig bistand til Latin-Amerika kuttes med 79 prosent.
Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika:
De dramatiske kuttene til Latin-Amerika vil få konsekvenser for det solide arbeidet for menneskerettigheter, demokrati og miljø i regionen. Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en utslagsgivende rolle i kampen mot korrupsjon, urettferdighet og for rettsikkerhet i Latin-Amerika, og er den sentrale drivkraften for endring. Se bare på de siste måneders hendelser i Guatemala og Honduras.
Direkte støtte til grasrotorganisasjoner som har den nødvendige kompetansen på sin lokale kontekst og innretter seg mot sitt lokalmiljø er den beste måten å jobbe for fattigdomsbekjempelse og rettferdig fordeling av makt og ressurser. Samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner i regionen gjør det mulig å jobbe med strukturelle utfordringer som demokratisering, åpenhet og rettferdighet.
Pengebistand er viktig, men det handler like mye om innholdet i bistanden og hvordan den innrettes. Å la mottakerorganisasjoner definere sine behov og hvordan bistanden skal brukes er både en solidarisk og effektiv form for bistandssamarbeid. Padre Melo og Radio Progreso, årets Rafto-prisvinner, er et eksempel på et slikt godt, velfungerende og langsiktig arbeid, og hvilke samfunnseffekter det har. Med de foreslåtte kuttene så er det denne typen organisasjoner og samarbeid som vil bli særlig skadelidende. Konsekvensene ved å bryte allerede inngåtte avtaler vil kunne få alvorlige konsekvenser, særlig for de mindre organisasjonene.
Viktigheten og effekten av å jobbe direkte sammen med sivilsamfunnsorganisasjoner har blitt bekreftet av flere evalueringsrapporter, senest i evalueringen «Støtte til kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet». Samtidig kan vi vise til evalueringen av OECD og de anbefalingene som har fått mindre oppmerksomhet. Blant annet poengterte den behovet for å styrke vår langsiktighet og strategiske planlegging av bistanden, og et tydeligere resultatfokus. Vi må styrke forankringen av bistanden lokalt, og det kan best gjøres i samråd med relevante partnere lokalt.
LAG anmoder om å opprettholde regionbevilgningen for Latin-Amerika (kap. 153 post 78) og å styrke fokuset på samarbeid med sivilsamfunns- og grasrotorganisasjoner i regionen.
Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
For å unngå at kriser oppstår i fremtiden og for å begrense omfanget av dem er det viktig å satse på langsiktige utviklingstiltak. LAG stiller seg negative til reduksjon i støtten til sivilt samfunn og demokratiutvikling og er bekymret for at den kan bety en ytterligere reduksjon i støtten til Latin-Amerika. Langsiktig og målrettet arbeid gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner nytter.
Sterke sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å ivareta folks rettigheter og fungerer som vaktbikkje og korrektiv er spesielt viktig når Norge øker økonomisk tilstedeværelse i regionen. Sosiale og ofte undertrykte stemmer er grunnleggende for å jobbe for demokratisering, åpenhet og rettferdighet, spesielt i de landene med svakere demokratier. At folk står opp for sine rettigheter som de gjør i Honduras i dag, på tross av de brutale følgene det kan få, er et kraftig signal om en sterk folkelig bevissthet og et krav om endring. Det er disse stemmene Norge burde støtte.
Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har den nødvendige spesialkompetansen på land og tema som sikrer en ansvarlig forvaltning. Kompetansen organisasjonene har i må veie tyngre enn den foreslåtte landkonsentrasjonen.
LAG anmoder om å opprettholde støtten til sivilt samfunn og demokratiutvikling (kap. 160 (tidl. post 70) og sikre støtte til organisasjonenes arbeid der de har særlige fortrinn og kompetanse
Post. 71. Støtte til informasjonstiltak:
Informasjonsstøtten er etablert for å stimulere til debatt, nytekning og folkeopplysning om Norges rolle i verden. Konsekvensene ved kutt er dramatiske og vil kunne medføre en rasering av mye av den kompetansen og engasjementet som er bygd opp i disse organisasjonene over tid. Over lengre tid har LAG avdekket og påpekt hvordan Norge gjennom private investeringer i Latin-Amerika langt på vei opprettholder og styrker konflikter, eller bidrar til uforholdsmessig miljøskade. Norfund i Honduras er bare ett av mange eksempler. I en tid der Norges interesser internasjonalt strekker seg langt utover bistand, er det nettopp denne helheten informasjonsstøtten bør omfatte.
LAG anmoder om å opprettholde informasjonsstøtten i 2016.
Kap. 161 Næringsutvikling
LAG er kritiske til at økningen i støtten til Norfund opprettholdes i en situasjon der det kuttes dramatisk i støtte til sivilsamfunn og rettighetsarbeid. I Mellom-Amerika støtter Norfund selskaper og aktører som beviselig har brutt grunnleggende rettigheter, som arbeiderrettigheter, organisasjonsrett, ytringsfrihet, og konsultasjonsretten.
At økonomiske investeringer som enkelttiltak bidrar til utvikling er en historieløs fremstilling. Latin-Amerika er et godt eksempel på hvordan investeringer uten nødvendig forståelse eller kunnskap om kontekst har bidratt til økte konflikter over blant annet naturressurser og land, og det har det i liten grad bidratt til økonomisk og sosial utvikling. Næringsutvikling er ikke bærekraftig med mindre det skjer parallelt med et målrettet rettighetsarbeid, i samarbeid og konsultasjon med berørte lokalsamfunn, fagbevegelsen og andre relevante organisasjoner. Bare på den måten kan man sikre at investeringene skjer på en god måte, der hensynet til folk og miljø ivaretas.
Det er avgjørende å få på plass retningslinjer som omfatter både rettighets- og miljøperspektivet for investeringer gjennom Norfund. Uten dette står investeringene i sterk motsetning til Norfunds mål og Norges rolle som forkjemper for internasjonale menneskerettigheter. Det er særlig i prosjekter knyttet til naturressurser det oppstår konflikt over landrettigheter og der konsultasjonsretten blir brutt. Behovet for retningslinjer blir desto tydeligere med tanke på at å styrke investeringene i fornybar energi er en uttalt prioritering for neste år.
Statsbudsjettet understreker viktigheten av å følge opp og styrke utviklingseffektene av Norfunds investeringsprosjekter. Vi mener at klare retningslinjer vil bidra til dette arbeidet. Et annet tiltak er grundige forhåndsvurderinger som en forutsetning for investeringer.
LAG anmoder komiteen om å kutte i støtten til Norfund og oppfordrer til en grundig gjennomgang av retningslinjer og implementeringen av disse.